Viewing entries tagged
foto

lille varg

Comment

lille varg

HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_BW_1.jpg

på februar kom lille varg til verden. jeg var så heldig at jeg fikk tilbringe deler av en solfylt vinterdag hjemme hos denne fine familien i surnadal, hvor oppdraget mitt var å fryse disse fine øyeblikkene. små ting som alt for ofte går i glemmeboka når hverdagen melder sin ankomst. og vips, så sitter man der med en konfirmant, og lurer på hvor i all verden den lille babyen din ble av. vel, heldigvis fikk jeg samle disse fine minnene som familien kan se tilbake på i mange, mange år fremover.

HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_12.jpg

som jeg nevnte i forrige blogginnlegg, synes jeg de aller fineste bildene er de som ikke er så oppstilte. under nyfødtfotografering fotograferer jeg gjerne den lille i en søt, liten kurv eller noe annet som gjør seg fint hengende på veggen - men det jeg liker aller, aller best, er alle de små øyeblikkene imellom. jeg kjenner stadig mer på at jeg vil fortelle en historie under en fotosession. jeg knipser et par bilder i avslapnings- og matpausene, og da dukker det ofte opp genuine øyeblikk mellom foreldre og barn som jeg bare ikke kan unngå å forevige. nå er ikke jeg forelder selv enda, men når den dagen kommer, er jeg helt sikker på at det er disse øyeblikkene jeg vil sette mest pris på, og som vil bli savnet etter hvert som den lille ikke er så liten lenger.

LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_3.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_4.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_1.jpg

når jeg blir mamma, har jeg lyst til å huske hvor liten hånda til den lille føltes i min. jeg vil huske kosestundene vi hadde med den lille i fanget, alle de nusselige valkene, de uforutsigbare sprellene og de litt komiske gryntene. nettopp derfor velger jeg å fange disse øyeblikkene til alle mammaene og pappaene jeg tar bilder for - og håper de setter like stor pris på det som jeg ville ha gjort.

LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_46.jpg

og en ting til: er det bare jeg som synes det er litt søtt med skikkelig gråtebilder?! jeg vet ikke jeg, altså - det er på en måte skikkelig ektefølt. uansett, her kommer en hel haug med bilder, både med gråt, trøst, kos og tåfis. hihi

HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_8.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_20.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_58.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_59.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_48.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_72.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_70.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_68.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_99.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_106.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_19.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_55.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_17.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_7.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_BW_23.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_21.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_28.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_102.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_24.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_9.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_23.jpg
LQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_16.jpg
HQ_Varg_Fotograf Kristin Solem_Utvalgt_24.jpg

dersom du også har lyst på slike bilder, send meg gjerne en uforpliktende mail til info@kristinsolem.com.

Comment

ine & even

Comment

ine & even

IneEven_FotografKristinSolem (260 of 685).jpg

siste helga på mars var jeg så heldig å få fotografere denne fine familien på fire - mali, arthur, ine og even - og endelig har jeg anledning til å vise dere (noen av) bildene fra dagen!

vi var ikke helt sikker på location på forhånd, så vi tok det hele litt på sparket. da vi møttes hoppet jeg (bokstavelig talt) inn i bilen deres (som forøvrig sendte meg vibber fra mitt tidligere amerikanske liv, hehe), og vi duret avgårde til et lite skianlegg i øvre delen av bygda. det er alltid litt spennende når man skal fotografere små barn, for man vet aldri hva man kan forvente. noen er kanskje litt sjenerte, noen er interessert i alt annet enn å bli fotografert, og noen er til og med oppriktig redd for kameraet, hehe.

IneEven_FotografKristinSolem (685 of 685).jpg

med det samme jeg hoppet inn i bilen, fikk jeg raskt bekreftet at det ikke skulle bli noe problem å få fine bilder av disse søte smårollingene! da mamma mali spurte om fotograferingen, rakk hun nesten ikke å stille ferdig spørsmålet før de to i baksetet ytret positivitet ved å rope et høyt "JAAAA!"

IneEven_FotografKristinSolem (325 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (341 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (342 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (345 of 685).jpg

i det siste har jeg tenkt veldig mye på hvordan jeg vil utvikle meg som fotograf (og det er faktisk noe jeg får mange spørsmål om, også). nå har det seg jo slik at jeg er hundre prosent selvlært, men jeg har gjennom forskjellige jobber opp igjennom tidene (bl.a. som tidligere medredaktør i trollheimsporten) fått prøvd meg i de fleste situasjoner (til og med kongelig besøk i bygda - akkurat dét oppdraget var det veldig stas å få!). etter alle de totalt forskjellige erfaringene jeg har opparbeidet meg, kjenner jeg virkelig på sjela at jeg vil fortsette i den retningen jeg har begynt - jeg vil fokusere mindre på oppstilte og overposerte bilder, og heller fokusere på å fremkalle (pun intended) en følelse hos dem som ser på bildene mine. fortelle en historie. jeg krysser fingrene for at det også finnes mange superkoselige folk der ute som kan se for seg å ha noen slike bilder hengende på veggen, også - og hvis du er en av dem, hit me up! ;-)

(digresjon.)

IneEven_FotografKristinSolem (302 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (297 of 685).jpg

uansett, tilbake til shooten.

det ble utrolig mange artige bilder av ine og even som akte ned den lille bakken i det de syntes var rakettfart, men vi ville jo også ha noen fine bilder av hele familien samlet. for å få litt farge og liv i bildene, foreslo jeg at vi gikk til en liten rabb litt utenfor løypa. jeg fant fort ut at jeg skulle ha hatt på meg noe annet enn tynne joggesko fra nike og skinnyjeans, for å si det sånn. som dere ser, var familien heldigvis veldig sporty, og ble med på mitt lille påfunn til tross for store mengder snø. og resultatet var verdt det, om jeg får si det selv! åh, bare se på den fine familien da, dere. for et herlig firkløver, sier jeg bare!

IneEven_FotografKristinSolem (164 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (223 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (225 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (278 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (261 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (243 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (192 of 685).jpg

det ble også maaange bilder fra løypa, med de søte små på rattkjelken. vi endte opp med et tresifret antall bilder, så for ryddighetens skyld lar jeg være å dele dem her. men dere kan jo se på disse koselige bildene vi tok helt mot slutten - med hver av foreldrene sammen med barna. tålmodigheten begynte å gi slipp, men det gjorde egentlig det hele enda bedre i dette tilfellet, faktisk!

IneEven_FotografKristinSolem (595 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (638 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (598 of 685)-2.jpg
IneEven_FotografKristinSolem (683 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (600 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (682 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (655 of 685).jpg
IneEven_FotografKristinSolem (640 of 685).jpg

Comment

lisabeth + kenneth

Comment

lisabeth + kenneth

jeg har lenge gledet meg til en roligere periode hvor jeg kan lene meg tilbake, trekke pusten og reflektere over alle de fine øyeblikkene jeg har vært så heldig å få forevige det siste året. (forresten, tenk dét, da - om et par uker er dette året historie! geez) 

i hele høst har det vært ganske stille fra meg når det kommer til foto & film, og jeg har lovt at jeg har mange bilder på lager som jeg har sett fram til å dele med dere - og nå kan jeg endelig gjøre det. hurra!

jeg har fått mange nye favoritter blant mine egne bilder i år, og mange av dem er fra det fine (men regnvåte) bryllupet til lisabeth og kenneth. jeg vurdert om jeg i det hele tatt skal dele flere bilder fra denne dagen (for jeg føler jeg allerede har delt veldig mange), men disse minnene er rett og slett for fine til at de bare skal gjemmes bort på en server, om jeg tør å si så selv. 

(forresten, gå inn på facebooksiden min, da vel! lik dine favorittbilder, så vet jeg litt mer hva dere ønsker å se mer av framover!)

Fotograf Kristin Solem_L+K_668.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_676.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_640.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_672.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_670.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_666.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_664.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_652.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_648.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_658.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_643.jpg
Fotograf Kristin Solem_L+K_636 kopi.jpg

hvis du ikke synes dette var nok, kan jeg trøste deg med at det finnes mange flere der disse kommer fra ;-) jeg har flere fine bryllupsminner fra året som er gått som jeg mer enn gjerne deler med dere. følg med på instagram og facebook, så får du det nok med deg! 

Comment

niklas & jonas

Comment

niklas & jonas

KHS_Niklas og Jonas_30.jpg

for en liten stund tilbake fikk jeg gleden av å fotografere disse to sjarmørene. det var så utrolig koselig! foreldrene og jeg var enige om at de aller fineste bildene blir til når man lar barna være seg selv. dette er noe jeg alltid prøver å formidle til de som måtte ønske fotografering, så jeg blir ekstra entusiastisk når de forteller meg at det er dette de ønsker. 

KHS_Niklas og Jonas_28.jpg

vi satt av god tid, og fikk tatt bilder både ved hytta, ved sjøen og i skogen. barna gjorde stort sett som de ville, noe som er SÅ viktig for å skape tillit og en ro slik at de ikke lar seg påvirke for mye av den rare dama med det store, svarte kameraet, hehe

KHS_Niklas og Jonas_26.jpg

over ser dere et gyldent eksempel på at de fineste (og morsomste) øyeblikkene kommer når barna får styre seg selv. dette var et helt naturlig øyeblikk som oppstod, uten at noen av oss voksne sa noe som helst. (klikk på bildene i serien for å få de større)

KHS_Niklas og Jonas_13.jpg

egentlig var det ikke planen at foreldrene selv skulle være med på bildene, men når det utspiller seg slike fine øyeblikk så kan man jo ikke la være å fange dem! disse er jeg faktisk usikre på om jeg liker best i farger eller svarthvitt, men valgte å dele litt av begge deler.

hvilke bilder likte dere best? selv fikk jeg mange nye favoritter, og jeg kommer til å dele flere av dem på facebook og instagram fremover. så følg med!

Comment

marianne + martin, pt. 1

Comment

marianne + martin, pt. 1

kristin solem foto_248.jpg

den første dagen i juli kjørte jeg avsted til sunndal kommune, nærmere bestemt jordalsgrenda. her skulle jeg være så heldig å få forevige den store dagen til marianne + martin. 

kristin solem fotograf_246.jpg

vielsen fant sted på en vakker gårdsplass litt oppi lia. det var lite og intimt, og herlighet så fint det var. til min store glede hadde de også valgt å ha mobilfri vielse. det er som musikk i mine ører - ikke bare blir bildene mye finere når gjestene ikke har en mobil, et kompaktkamera eller (grøss) en ipad foran ansiktet, men det aller viktigste er at alle virkelig var tilstede.

fotograf kristin solem_003.jpg

jeg kommer til å dele flere bilder spredt fra hele dagen senere, i hovedsak siden jeg vil dele dem på facebooksiden min først (så følg gjerne). men jeg har massevis av fine bilder av det lykkelige, nygifte paret som jeg har ivret etter å dele med dere siden jeg så dem på kameraskjermen min det øyeblikket bildene ble tatt.

KHS_250.jpg

over ser dere den nydelige bruden, marianne øiangen. ikke rart martin ikke klarte å holde øynene bort fra henne (det gjorde nemlig ingen av oss andre, heller).

kristin solem foto_301.jpg

resten av innlegget kommer bare til å bli en liten bildebombe. har du en favoritt? i så fall, hvilken? følg med, for snart kommer det nemlig flere!

fotograf kristin solem_290.jpg
kristin solem fotograf_294.jpg
kristin solem fotograf_298.jpg
kristin solem foto_253.jpg
kristin solem foto_304.jpg
kristin solem fotograf_307.jpg
kristin solem foto_298.jpg
kristin solem foto_284.jpg
Kristin solem fotograf_313.jpg
kristin solem foto_289.jpg

Comment

det lille ekstra

Comment

det lille ekstra

fotograf kristin solem bryllup gaveboks

alt ligger i detaljene.

en av de mange tingene jeg liker med å fotografere bryllup, er å bli kjent med så mange fine mennesker som finnes der ute. ikke bare setter det noen høydepunkt i hverdagen for min del, men jeg vil virkelig at de som velger å stole på meg skal føle seg trygge på at jeg legger sjela mi i å bevare minnene fra dagen deres. fra start til slutt er hovedmålet mitt å bli godt kjent med brudeparet og deres historie, slik at jeg kan formidle dagen og kjærligheten på best mulig måte.

etter å ha snakket en del med dem på forhånd, vært der gjennom hele den store dagen deres, og brukt time etter time fremfor imacen for å gi dem de beste resultatene jeg kan - det aller viktigste er å bruke tiden for det den er verdt. en (u)vane jeg prøver å skjerpe meg på, er at jeg kanskje ikke alltid bør føle at jeg må redigere om alle bildene fra et bryllup minst to ganger (eller, på det meste: 8 eller 9). likevel er det at brudeparene skal føle seg trygge på at jeg virkelig legger sjela min i å fremkalle evigvarende øyeblikk og det å bygge gode relasjoner med dem, det aller viktigste for min del.

helt siden mitt aller første betalte bryllup i 2016 har jeg alltid følt viktigheten av å gjøre det hele til en opplevelse. ikke bare dagen i seg selv, men også tiden før og etter. jeg har tidligere satt sammen en liten gaveboks selv med det jeg kunne finne, men nå som jeg virkelig har fått en fot innen bryllupsfotografering har jeg fått muligheten til å legge til det lille ekstra. 

alle som booker heldagsfotografering hos meg får nå bildene levert personlig (med forbehold) i denne lille, enkle gaveboksen. for meg er dette min måte å si tusen takk - jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for hver og en av dere. og så har både boksen og usb'en logoen min på da, så dere ikke glemmer meg ;-)

PS: jeg nærmer meg allerede (!) fullbooket for neste sommer, så om du skal gifte deg og er på utkikk etter bryllupsfotograf - det kan lønne seg å ta kontakt ganske så snart! :)

Comment

lille per (og andre livsgleder)

Comment

lille per (og andre livsgleder)

den siste tiden har virkelig sust forbi i rekordfart, og jeg lurer på om det noen gang sakkes ned på farten. på veldig kort tid har det skjedd meg mye bra, både på privaten, fulltidsjobben min og det jeg nå offisielt kan kalle deltidsjobben min. og ikke minst har jeg vært så heldig å få fotografere en fin, liten prins ved navn per.

KHS_Per_12.jpg

det er lite som gjør meg så glad, avslappet og lykkelig i sjela som å dra på hjemmefotografering hos nybakte småbarnsfamilier. gleden, roen og kjærligheten smitter over, og det tar aldri mer enn et par sekunder før man lar seg forelske i en liten sjarmør som per. 

KHS_Per_09.jpg

noe av det jeg liker aller best med fotografering er å fange naturlige og ekte øyeblikk, akkurat som de er. på en familie-/babyfotografering må det selvsagt være noen mer "oppstilte" bilder av barnet, men favorittene mine er alltid det uplanlagte. 

KHS_Per_06 for web.png

kort sagt så ble jeg veldig glad av å fotografere denne lille sjarmøren, og håper at familien har glede av bildene i lang tid fremover. ingen ting gleder meg mer!

her er tre andre grunner til at jeg har det ganske ålreit akkurat nå:

én: jeg har kjøpt meg bil, så nå slipper jeg å låne kjærestens og hente han på jobb sent om kvelden og sånt. og til alle måser som prøver å angripe meg på vei til og fra jobb: COME AT ME

to: mye innsats på jobben gir resultater

tre: jeg eier endelig min egen næringsvirksomhet! wow, det er helt sprøtt å si det. men at jeg kan tjene gode penger på hobbyen min er noe jeg aldri vil slutte å være takknemlig for.

tre ganger hurra for livet, og fordi det er mai. (tenk på det, da)

Comment

desember

1 Comment

desember

fotograf møre og romsdal

endelig desember. den måneden jeg har sett frem til så lenge, men som samtidig kom alt for fort.

det er kun et øyeblikk siden det var august. etter at jeg begynte i den nye jobben har tiden rast forbi. denne høsten har vært veldig travel, og perfeksjonistiske og pliktoppfyllende meg er nok litt for dårlig til å overlate ansvaret til andre. dager jeg egentlig burde holdt meg hjemme må jeg bare på jobb likevel (føler jeg selv), og helt ærlig er jeg litt redd for at kroppen min møter veggen etter hvert når jeg plutselig har tid til å puste igjen.

de siste tre månedene har jeg ikke hatt anledning til nettopp det - og selv om jeg virkelig elsker jobben min, så har jeg vel lagt merke til at jeg har mistet mer og mer meg selv i denne perioden. eller, jeg glemmer å ta vare på meg selv. jeg har ikke hatt overskudd til å gjøre det som er viktig for meg. jeg har ikke fotografert, laget filmer, skrevet bare for å skrive, danset eller sosialisert. etter jobben har jeg rett og slett havnet på sofaen, tatt en tre timer lang "powernap", spist, lagt meg i senga, repeat.

hver desember flytter jeg hjem til mor, men denne gangen er jeg litt sent ute. i dag, dere - i dag skal jeg hjem til mamma, pappa, mine fine søstre og hunden vår. vi skal bake julekaker, drikke julebrus, spille brettspill, danse til julemusikk og se koselige filmer. åh, dere aner ikke hvor mye jeg trenger det akkurat nå.

moral of the story: ta dere tid til dere selv og de som betyr mest nå i førjulstida.

1 Comment

what you forget you can never retell

3 Comments

what you forget you can never retell

preserve your memories, keep them well,
what you forget you can never retell.
— Louisa May Alcott

mange ser ikke verdien av fotografier før det er for sent - før det er alt de sitter igjen med. 

disse åpenbaringene kommer ofte på sene kvelder da vemodet sniker seg frem uten forvarsel. og innen den tid vet du så alt for godt at det dessverre er for sent å gjøre noe med det.

tenker du tilbake på det du anså som den alminnelige, kjedelige hverdagen tilbake i 1995, men som nå er blitt et vagt minne som du så gjerne vil holde liv i? den bursdagen, julekvelden, klasseturen eller bilturen med familien. kanskje husker du at du var til stede, men det ser ikke sånn ut på bildene. for du er ikke der. ikke på et eneste et av dem.

hvorfor er det egentlig slik? det er jo egentlig helt forferdelig å tenke på at du kanskje lever livet uten å bevare minnene. for vet du hva, ikke alle bilder MÅ publiseres på facebook, instagram og snapchat. det skulle vært en selvfølge, men slik er det dessverre ikke i 2016.

men kjære deg som ikke vil foreviges: jeg lover at alle tenker det samme som deg, så du behøver ikke å være redd for å skille deg ut på et gruppebilde. du behøver ikke være redd for at dobbelthaka skal synes, eller at du glemmer å trekke inn magen. du bekymrer deg for hva i all verden du kan gjøre for å skjule de nydelige smilerynkene dine, men sannheten er at dette er ting som virkelig ikke betyr noe i det store og hele. det kan nok føles sånn der og da, men hvem bryr seg egentlig om andres skjønnhetsfeil enn sine egne?

likevel tenker du at nei, dét kan du selvfølgelig ikke ha noe av. da er det jo tross alt bedre å blånekte på å bli fotografert. eller?

DU ER FIN NOK. og vet du hva, når du er deg selv, er du på ditt aller vakreste. (er du noen gang i tvil, la meg vise deg)

jeg vil at dere skal huske på noe ganske viktig; det kommer en dag da du ikke lenger er her. jeg tror at de aller fleste av oss (om vi innrømmer det eller ei) tar for gitt at vi har lenge igjen å leve. i tillegg kommer all denne kamerafrykten inn i bildet. det er ganske trist å tenke på at det kan komme en dag da dine familiemedlemmer og venner leter etter bilder av deg som de kanskje aldri vil finne, synes du ikke?

dette er litt satt på spissen, men jeg vil virkelig få frem alvoret i det. man trenger absolutt ingen spesiell anledning til å unne seg en fotografering. kanskje er neste store begivenhet først om tre år, og hvem vet om vi har så mye tid igjen?

tidligere i år lagret jeg et sitat fra en skjønnhetsgruppe jeg er medlem av, fifty shades of makeup. jeg husker dessverre ikke hvem som skrev det, men det er så sant - og jeg vil gjerne dele tankene hennes med dere:

"Det finnes knapt bilder av min mor. De bildene som finnes av henne snur hun seg enten unna på, eller hun har faktisk valgt å gå vekk fra kameraområdet. Noen få unntak er gjort, men det er få. Jeg er ikke så heldig at det vakre smilet hennes er foreviget i et bilde mange ganger.

Min mor er noen og 50 år, og er i aller høyeste grad i live.
Men vi får ikke ta bilder av henne. Bursdager, julefeiringer, dåpsdager, konfirmasjoner... Enten ser det ut som hun ikke er der, ellers er hun snudd vekk. Hun vil ikke foreviges.

Det er forferdelig å tenke på, men en dag vil det kanskje sitte igjen en ektemann, søsken, barn, barnebarn og andre som ikke har bilder av et menneske de elsker."


så, jeg vil be deg om en tjeneste. når du ser deg i speilet og tenker at du ikke er fin nok, at rynkene har blitt litt for mange og magen litt for stor, tenk på deg selv, og tenk på de rundt deg. om fem, ti eller førti år synes du helt sikkert at du var nydelig på denne alderen. det er bare synd dersom ingen av oss innser det før det er for sent.

for å dele min glede for fotografering med andre som fortjener det, har jeg publisert en slags "konkurranse" (jeg liker ikke å kalle det det, for jeg er egentlig bare på utkikk etter noen å glede) på min facebookside der vinneren får muligheten til en aldri så liten fotosession sammen med noen de er glad i. fortell hvem du vil fotograferes med og hvorfor, enten i kommentarfeltet på facebook, her på bloggen, eller send meg en privat melding.

3 Comments

ailin + stian

2 Comments

ailin + stian

en varm sommerdag i juli, nærmere bestemt den tjuetredje, var uten tvil en av de vakreste. venner og familie hadde reist land og strand (bokstavelig talt) for å samles i de nydelige omgivelsene i trollheimen. sammen skulle de bevitne begynnelsen på et livslangt eventyr for det kommende ekteparet ailin og stian.

dagen startet med en liten sammenkomst hos frisørsalongen hvor noen av ailins nærmeste venninner jobber. en fin håndfull av venninnene møttes her for å gjøre seg klare for den store dagen. 

litt etter ankom brudeparets barn, som med store øyne fikk øye på prinsessemamma'n sin. med litt hjelp fikk de på seg finstasen, de også. 

alle detaljbilder var i boks, og venninner, brud og barn strålte fra topp til tå (med tårevåte øyne, vel å merke). før vi visste ordet av det, var det tid for å vinke farvel. neste gang vi møttes, skulle ailin og stian gi hverandre sitt ja.

stemningen var til å ta og føle på før vielsen. samtlige var spente etter å se den nydelige bruden gå nedover midtgangen, og latteren satt like løst som tårene - lenge før bruden ankom.

så kom hun endelig, den vakreste av dem alle. jeg tror nok vi alle tenkte det samme i dette øyeblikket: stian hadde virkelig kapret drømmedama. det er ikke nok med at personligheten hennes stråler som en engel på jord (og for å forklare hvorfor jeg er litt klissete: nei, jeg overdriver faktisk ikke!), hun er også helt uslåelig vakker på utsiden. føler bare for å advare dere før dere ser bildene, for å si det slik. vi var alle målløse.

men, selvfølgelig stoppet ikke tårene selv om vielsen var vel overstått og de begge hadde gitt hverandre sitt etterlengtede "ja". jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at ailin og stian virkelig nailet det. resten av bryllupsdagen sørget de for å nyte hverandres nærvær, så vel som gjestenes. bryllupet var slettes ikke overdrevent pyntet som mange kanskje gjør i disse pinterest-tider, men alt var likevel veldig gjennomført. det var akkurat passe emosjonelt, humoristisk, nostalgisk og håpefullt til at det hele ganske så enkelt kan oppsumeres som en drømmedag.

nå skal jeg ikke skrive så mye mer, men dere får la resten av bildene tale for seg selv. dere finner forresten mange flere bilder på min facebookside, så dersom du er nysgjerrig, må du gjerne gå inn dit for å se mer.

ps: mer "oppstilte" bilder som parbilder, gruppebilder og detaljer kommer på bloggen om en dag eller to, så følg med!

2 Comments

når ditt beste ikke er godt nok

1 Comment

når ditt beste ikke er godt nok

åh, uansett hvor hardt jeg prøver, så får jeg det bare ikke til. ja, jeg snakker om eksamen. the struggle is real, folkens. kombinasjonen av de to fagene jeg alltid har mislikt mer enn mest (politikk og historie) gjør det hele vanskelig nok selv om pensum hadde vært forståelig, og samtidig er sommeren litt for nær til at jeg klarer å bevare roen. nå lengter jeg bare etter sommerferien som er her om atten (!!) timer.

jeg prøver å motivere meg selv til en siste innspurt med følgende liste over ting jeg skal gjøre i sommer:

+ jeg skal på en heidundranes bursdagsfest i helga
+ neste helg drar jeg til oslo på muse-konsert (og forhåpentligvis får jeg møtt verdens beste lina og oda igjen også, og dét i seg selv er jo verdt turen)
+ om én måned og tre dager er jeg i stockholm for å se coldplay live
+ jeg skal debutere som bryllupsfotograf i sommer, og jeg gleder meg vilt
+ i sommer skal jeg virkelig prioritere kreativiteten min (det vil si alt som angår blogg, foto og film)

i morgen klokken halv to, dere!! da er alt dette ute av verden

1 Comment