Viewing entries tagged
blogg

Comment

da var det juni, folkens

maggie og brody wicklund

... og det betyr at juli er neste (no joke). og dét betyr at jeg og asbjørn snart skal besøke de to turtelduene over her!! det kiler i magen, og både jeg og maggie teller ned dagene til vi endelig skal møtes igjen. bildet over her ble tatt 20. september 2011 - med andre ord er det en god stund siden sist.

som tidligere nevnt, har de siden vi sa farvel rukket å gifte seg, kjøpe hus, få en skjønn, liten jente (som allerede har fylt år) og komme godt i gang med karrierene sine - og her sitter jeg, og ikke helt vet hva jeg vil med livet mitt, enda. haha.

jeg har jo fortalt om denne turen tidligere, men de siste dagene har jeg tekstet så mye med maggie at vi begge to blir totalt overivrige, haha. hun og brody hadde nemlig lyst til å spandere på oss billetter til en baseballkamp med gratis mat og drikke, noe som var superkoselig. det er springfield cardinals som spiller mot nw arkansas naturals, og selv om jeg på ingen måte kan beskrives som baseballfan, har jeg vært på nok amerikanske kamper i mitt liv til å vite at det er duket for meget god stemning! vi har bare ett problem: kampen er samme dag som vi kommer til springfield, men flyet vårt lander ikke før rundt kl. 22 - noe som er veldig sent. i skrivende stund er vi i dialog med kilroy for å høre hvilke muligheter vi har for å få byttet fly, og hvor mye vi må ut med for å få det til. vi fikk låne bil med maggie og brody, så vi kan heldigvis kansellere leiebilen, og får dermed et par-tre tusen ekstra å rutte med.

vi krysser alle fingrene for at det ordner seg, men jeg krysser dem nok litt ekstra hardt - for jeg har virkelig lyst til at asbjørn skal få med seg dette. jeg tror det er en kjempefin måte for han å bli kjent med vennene mine på. en annen faktor er at det er én ting å dra på alle typiske turistplasser og gjøre touristy stuff, men jeg kjenner veldig på at når jeg er i missouri, så vil jeg tilbake til det livet jeg hadde da jeg bodde der - om så det bare er for tre dager. og jeg vil virkelig at asbjørn skal få oppleve det samme. år etter år har jeg prøvd å forklare det, men det går liksom ikke helt. dette er noe jeg tror de fleste tidligere utvekslingsstudenter kjenner seg igjen i.

nå begynner ting å bli litt detaljert her i forhold til hva denne bloggen er vant med, men statistikken viser tydelig at det er dette som har fenget mest her inne i det siste, så da fortsetter jeg litt til ;-) og du, husk å følge med på youtube om du vil få med deg vlogs fra turen vår!

to be continued

Comment

niklas & jonas

Comment

niklas & jonas

KHS_Niklas og Jonas_30.jpg

for en liten stund tilbake fikk jeg gleden av å fotografere disse to sjarmørene. det var så utrolig koselig! foreldrene og jeg var enige om at de aller fineste bildene blir til når man lar barna være seg selv. dette er noe jeg alltid prøver å formidle til de som måtte ønske fotografering, så jeg blir ekstra entusiastisk når de forteller meg at det er dette de ønsker. 

KHS_Niklas og Jonas_28.jpg

vi satt av god tid, og fikk tatt bilder både ved hytta, ved sjøen og i skogen. barna gjorde stort sett som de ville, noe som er SÅ viktig for å skape tillit og en ro slik at de ikke lar seg påvirke for mye av den rare dama med det store, svarte kameraet, hehe

KHS_Niklas og Jonas_26.jpg

over ser dere et gyldent eksempel på at de fineste (og morsomste) øyeblikkene kommer når barna får styre seg selv. dette var et helt naturlig øyeblikk som oppstod, uten at noen av oss voksne sa noe som helst. (klikk på bildene i serien for å få de større)

KHS_Niklas og Jonas_13.jpg

egentlig var det ikke planen at foreldrene selv skulle være med på bildene, men når det utspiller seg slike fine øyeblikk så kan man jo ikke la være å fange dem! disse er jeg faktisk usikre på om jeg liker best i farger eller svarthvitt, men valgte å dele litt av begge deler.

hvilke bilder likte dere best? selv fikk jeg mange nye favoritter, og jeg kommer til å dele flere av dem på facebook og instagram fremover. så følg med!

Comment

sunday funday

Comment

sunday funday

søndag. som vanlig er det den éne dagen i uka jeg virkelig gir meg selv lov til å ligge i såkalte chilleklær hele dagen, ha en liten restfest med godisen fra gårsdagen, og se søppel-tv uten å ofre en tanke til hvor lenge jeg faktisk har sett på det.

for å få hjernen i gang prøver jeg så godt jeg kan å få gjort unna litt annet "arbeid", også. jeg setter det i hermetegn fordi jeg egentlig ikke ser på det som jobb, selv om det bare er nok en ting som må krysses av på to-do-lista mi. 

i dag har jeg fått gjort veldig mye som letter på skuldrene: jeg har spist middag med hele den store/lille familien min, betalt ned den j* usa-gjelda mi til pappa fra da jeg var på utveksling for noe som føles som hundre år siden, redigert bildene til en kunde, funnet bilen jeg tror jeg vil kjøpe, og snart er alt "go" for enkeltmannsforetaket mitt.

holder visst på å bli voksen. sånn på ordentlig.

Comment

Comment

2016

2017, dere. de siste tolv månedene har gått ufattelig fort, men heldigvis har de vært så!! bra. så bra at de fortjener et helt eget innlegg her inne, faktisk (og det er ikke alle forunt, for å si det sånn). 

kjære 2016,

du begynte vel egentlig litt slik som 2015 slapp. litt dramatisk, mørk og tung. tiden frem til april var vel som et eneste stort hull, med unntak av en veldig fin tur til åre. 

ellers var dagene preget av mye stress. jeg var superstressa på grunn av skolen og skolearbeidet jeg bare ikke klarte å måke unna, men mest av alt var jeg lot jeg meg stresse av livet generelt. jeg visste ikke lenger opp fra ned og høyre fra venstre, og det at jeg stengte meg inne på leiligheta i trondheim som verdens mest usosiale 21-åring gjorde ikke saken noe bedre. uten å være dramatisk vil jeg si at hele livet mitt tok en 180° i det jeg ved en tilfeldighet oppdaget en melding fra skjønneste ailin i en skjult innboks, og det etter hvert ble klart at jeg skulle ta på meg mitt aller første oppdrag som bryllupsfotograf. selvtilliten fikk en boost, og ting som jeg hadde bare sett for meg i mine villeste drømmer begynte å realiseres på mystisk vis. for eksempel publiserte jeg min første youtube-video der jeg faktisk viste ansiktet mitt og snakket til kameraet. du verden! jeg hadde lenge fått mange spørsmål fra kjente og ukjente rundt det å være utvekslingsstudent, så jeg fortalte det meste i denne filmsnutten:

da steget var tatt innså jeg heldigvis at det ikke var så skummelt, likevel.

en knapp måned senere leverte jeg inn bacheloroppgaven min, og ble positivt overrasket over resultatet. da kunne jeg i hvert fall slappe av frem til august, tenkte jeg. det jeg ikke visste var drømmejobben skulle melde sin ankomst før den tid. jeg ble kalt inn til intervju, og da jeg satt på flyplassen i københavn uka etter fikk jeg verdens beste nyhet: jeg hadde fått jobben! i øyeblikket var jeg og to av søstrene mine på tur til stockholm på coldplay-konsert, og der fikk vi feiret med måte. vi stod så langt fremme som vi bare kunne under konserten, og vi fikk svidd av noen tusenlapper på sephora. drømmehelg!

som om det ikke var nok for selvtilliten, oppdaget jeg nok en melding i min lille hemmelige facebook-innboks med forespørsel om bryllupsfotografering etter jeg hadde kommet velberga hjem. jeg takket nok en gang ja, og med nervøsiteten i taket opprettet jeg min egen facebook-side. jeg var jo livredd ingen skulle like den, selvsagt. 400 likerklikk på et par dager var nok til å skjønne at folk faktisk støtter meg i drømmene mine, og det gjorde så himla godt. begge bryllupene gikk over all forventning, og siden har det ballet på seg med oppdrag. jeg har booket flere bryllup til sommeren 2017, og jeg har til og med måttet takke nei til flere fotograferinger før jul på grunn av at tiden ikke strakk til. at jeg skulle få lov til å praktisere lidenskapen min på denne måten har jeg bare så vidt turt å drømme om. 

selv om fotografering har tatt opp mye av tiden, har jeg blitt mer og mer forelsket i filmskaping. kjenner du meg privat eller følger meg på bloggen/insta/youtube, har du nok fått med deg at jeg utnytter de fleste situasjoner til å leke meg med film. for eksempel da vi dro til oslo på muse-konsert:

.... eller da jeg og den fine kjæresten min bare gikk en liten tur i skogen i høst:

som jeg tidligere har nevnt her inne, har jeg så mange filmideer jeg ikke kan vente til å vise verden det ferdige resultatet av. jeg håper jeg finner masse tid til det i det kommende året, og at jeg får mange fine opplevelser jeg kan dokumentere og dele med dere. det som er sikkert er at jeg, kjæresten, og to av søstrene mine og kjærestene deres skal til paris i sommer for nok en coldplay-konsert. det skal bli så fint! <3

for å oppsummere: den siste halvdelen av 2016 har jeg levd i en drøm, og jeg håper og tror virkelig at 2017 skal bli minst like bra. jeg vil fokusere på det som gjør meg lykkelig, og det er to ting: de viktigste personene i livet mitt og det kreative.

til slutt vil jeg bare si tusen hjertelig takk for all kjærligheten dere har vist meg i 2016. jeg håper dere får et herlig år! 

Comment

desember

1 Comment

desember

fotograf møre og romsdal

endelig desember. den måneden jeg har sett frem til så lenge, men som samtidig kom alt for fort.

det er kun et øyeblikk siden det var august. etter at jeg begynte i den nye jobben har tiden rast forbi. denne høsten har vært veldig travel, og perfeksjonistiske og pliktoppfyllende meg er nok litt for dårlig til å overlate ansvaret til andre. dager jeg egentlig burde holdt meg hjemme må jeg bare på jobb likevel (føler jeg selv), og helt ærlig er jeg litt redd for at kroppen min møter veggen etter hvert når jeg plutselig har tid til å puste igjen.

de siste tre månedene har jeg ikke hatt anledning til nettopp det - og selv om jeg virkelig elsker jobben min, så har jeg vel lagt merke til at jeg har mistet mer og mer meg selv i denne perioden. eller, jeg glemmer å ta vare på meg selv. jeg har ikke hatt overskudd til å gjøre det som er viktig for meg. jeg har ikke fotografert, laget filmer, skrevet bare for å skrive, danset eller sosialisert. etter jobben har jeg rett og slett havnet på sofaen, tatt en tre timer lang "powernap", spist, lagt meg i senga, repeat.

hver desember flytter jeg hjem til mor, men denne gangen er jeg litt sent ute. i dag, dere - i dag skal jeg hjem til mamma, pappa, mine fine søstre og hunden vår. vi skal bake julekaker, drikke julebrus, spille brettspill, danse til julemusikk og se koselige filmer. åh, dere aner ikke hvor mye jeg trenger det akkurat nå.

moral of the story: ta dere tid til dere selv og de som betyr mest nå i førjulstida.

1 Comment

når ditt beste ikke er godt nok

1 Comment

når ditt beste ikke er godt nok

åh, uansett hvor hardt jeg prøver, så får jeg det bare ikke til. ja, jeg snakker om eksamen. the struggle is real, folkens. kombinasjonen av de to fagene jeg alltid har mislikt mer enn mest (politikk og historie) gjør det hele vanskelig nok selv om pensum hadde vært forståelig, og samtidig er sommeren litt for nær til at jeg klarer å bevare roen. nå lengter jeg bare etter sommerferien som er her om atten (!!) timer.

jeg prøver å motivere meg selv til en siste innspurt med følgende liste over ting jeg skal gjøre i sommer:

+ jeg skal på en heidundranes bursdagsfest i helga
+ neste helg drar jeg til oslo på muse-konsert (og forhåpentligvis får jeg møtt verdens beste lina og oda igjen også, og dét i seg selv er jo verdt turen)
+ om én måned og tre dager er jeg i stockholm for å se coldplay live
+ jeg skal debutere som bryllupsfotograf i sommer, og jeg gleder meg vilt
+ i sommer skal jeg virkelig prioritere kreativiteten min (det vil si alt som angår blogg, foto og film)

i morgen klokken halv to, dere!! da er alt dette ute av verden

1 Comment

Comment

kunsten å være lykkelig

som vanlig er klokken over midnatt, og alt jeg vil gjøre er å skrive, lage filmer, ta bilder, redigere bilder, lære mer om video- og fotografering og alt det som hører med det å være litt over gjennomsnittet kreativ. det jeg egentlig bør gjøre er å legge meg så jeg er godt uthvilt til å skrive bachelor i morgen, men i stedet leser jeg igjennom gamle kladder på bloggen min. og det er nettopp disse innleggene jeg vil åpne meg litt mer opp om.

perioden januar - april i fjor var vel, helt ærlig, en av de verste i livet mitt så langt. det er litt merkelig, men alle de mindre gode periodene ser ut til å havne på denne årstiden. selv om jeg ikke var så veldig flink til å oppdatere bloggen, brukte jeg mye av tiden min på å skrive. en god del av tankene mine lagret jeg som kladd i bloggarkivet mitt, og som notater på iphone.

jeg er litt redd for å røpe for mye, for nå er jeg inne i en bedre periode (igjen). men plutselig slår det om. stille før stormen, heter det visst.

dette innlegget er kanskje mest tiltenkt som en fremtidig trøst til en morgen, dag, kveld eller natt der man ikke tror mørket vil noen ende ta.  og jeg vil bare få frem det at dersom man ikke har det veldig bra med seg selv en stund, så kommer det alltid en dag der følelsen plutselig er borte - selv om det kanskje virker utenkelig i dét man står midt oppi det. 

"Og vips, så var du der igjen. Snikende kom du trengende gjennom den svarte natta. Jeg hadde hatt det for bra den siste (en og en halve) måneden. Jeg hadde nesten glemt deg. Jeg hadde hatt det for travelt. For travelt med å oppnå det perfekte, til å leve opp til alle forventningene og synes synd i meg selv. For travelt til å ta i bruk den lille energiandelen som ikke allerede er slukt ut av meg."
 

maks deprimerende, i know. og dette var en av de mildere tekstene (jeg sparte dere for det verste).

i år derimot, er det annerledes. takk gud for det. jeg er fattigere enn på lenge - men lykkeligere enn på lenge. og hva er den hemmelige oppskriften, spør du?

vel, punkt én er vel at de få pengene jeg har hatt til overs, har jeg gjort mitt beste for å få mest mulig verdi ut av. det vil si, heller dra til london for opplevelsen enn å sitte hjemme og la nettbutikkene tømme lønnskontoen. tips nummer to er å ta alle utfordringer på strak arm - uansett hvor mye det egentlig skremmer deg. punkt nr 3: følg drømmene dine og den du er. jeg jobber fremdeles med saken, men jeg innså først i går at jeg hele tiden har visst sånn ca hvem jeg er - jeg har bare ikke hatt motet til å realisere det bildet av meg selv. å benekte de tingene du virkelig elsker med livet gjør deg ikke akkurat lykkelig, for å si det sånn. punkt fire henger litt sammen med punkt 4: drit i hva andre måtte tenke om deg. 

Comment