for ganske nøyaktig fem år siden laget jeg et lignende blogginnlegg på min gamle blogg. innlegget er dessverre ikke å finne lenger, men jeg skrev om hvordan de iskalde, vakre januardagene var noe jeg satte pris på.

januar er den eneste av de mørke og dystre vintermånedene jeg egentlig ikke har noe imot. jeg ser faktisk frem til å sitte alene med en kopp kakao, levende lys og halvdepressiv musikk som gjør at jeg reflekterer over hva jeg virkelig ønsker med livet og det jeg til nå har oppnådd. spillelisten har forresten vært den samme siden 2011, og har samme tittel som blogginnleggene - january days.

årets konklusjon er forresten overraskende positiv! for å være hundre prosent ærlig er jeg en av de irriterende menneskene som har en tendens til å overtenke ting, noe som i åtte av ti tilfeller ender i pessimisme. dette årets januarmånedstenkning (ganske sikker på at jeg nettopp fant opp dette ordet) resulterte derimot i følgende åpenbaring: jeg er faktisk bare 21 (og et halvt!) år, jeg er foreløbig ikke bundet til barn eller andre viktige voksenting, jeg har (i motsetning til mange her i verden) muligheten til å fullføre en utdanning, jeg er relativt godt økonomisk stilt, og jeg har kvaliteter og lidenskaper jeg kan utnytte dersom jeg virkelig går inn for noe. jeg har så mange drømmer nå, og det er faktisk ingen ting annet enn meg selv som stopper meg fra å jage dem - og slik er det nok med mange av oss.

og en annen åpenbaring jeg fikk er: det er faktisk lov å skryte litt av seg selv innimellom. i alle fall til seg selv. og gjerne til andre også (alt med måte). det er nok litt sunt i dette samfunnet fylt med prestasjonspress fra alle kanter. 

og så vil jeg avslutte med et lite sitat min amerikanske venn kristopher delte på facebook er her om dagen:

If you make the easy life decisions, then life will be hard. If you take the hard route in life, eventually, life will become easy.

#motivation osv.

Comment