Klokken har akkurat passert midnatt, og syttende mai er over for denne gang. Det betyr at jeg om omtrent to og et halvt døgn sitter med eksamen foran meg (dette semesterets mest fryktfulle for min del). Personlig kunne jeg mye heller ha slitt med en eller annen realfagseksamen eller tørr engelskspråklig grammatikk fremfor britisk historie, kultur og politikk. I dag har jeg ikke lest et eneste ord, og heller brukt tiden på å ta igjen den tapte nasjonaldagen fra i fjor (hva brukte jeg dagen min på og hvor i all verden var jeg??) ved å gå i tog for første gang på minst fem år, spise is og pølse og pizza, drikke masse cola og se film sammen med en fin liten bukett med venner.

Nå er det sent på kveld, og i stedet for å bruke sukkerkicket mitt til noe fornuftig som for eksempel å lese på eksamen, redigerer jeg bildene mine fra den fine gårdsdagen der jeg tok meg en lesepause som jeg valgte å tilbringe sammen med fine lillesøster. Vi tok bilder, spiste is, snakket om fortid og fremtid og jeg kjente savnet av å bare være en liten jente med bekymringer for morgendagens norsklekse, og om det ble turdag med skoletrinnet på fredag eller ikke.

Når jeg leser over dette innlegget stille for meg selv, innser jeg at det virker som om jeg leser veldig lite på eksamen. Jeg gjør ikke det altså. Det er i alle fall det jeg liker å fortelle meg selv.

Comment