جنون

i går var det lørdag. vanligvis på lørdager står vi med et påklistret smil og scanner meieriprodukter og sportsteip. i dag hadde vi begge nesten fri. i alle fall for en liten stund. 

og med "vi" sikter jeg til den litt smårare fyren her (som ser ut som om han nylig har sett en demon i andre enden av skogen. søt for det da). under alt støvet fant vi omsider frem ytterjakken fra forrige århundre, og kjørte avgårde mens vi snakket om kompiser som egentlig ikke har råd til å betale for det luksuslivet de lever og vårt kommende sommereventyr.

vi labbet av gårde iført de letteste joggeskoene og med kameraet dinglende rundt halsen. etter å ha trasket rundt i omtrentlige 40 minutter, traff vi av alle mulige ting et lite spedbarn på vei ned (som jeg og mitt fabelaktige øyesyn trodde var en hundevalp da vi gikk forbi). 

etter hvert kom vi oss igjennom eventyrskogen og over trollbekken. og så kom vi frem til trodalen, hvor ingen av oss hadde vært på minst ti år. nye spøkelseshistorier ble lest og fortalt, og i dét vi gikk inn i den tre hundre år gamle gårdsbygningen ble vi nesten så svimle at vi ikke skilte opp fra ned. 

vi gikk på oppdagelsesferd og holdt på å ramle igjennom gulvet på loftet. det var da vi bestemte oss for at vi hadde sett nok, og balanserte oss frem til veien ut og trasket hjemover igjen mens vi godt fornøyde snakket om at "da har vi fått trim i dag óg" og at det skulle bli godt med en stor, diger pizza når vi kom hjem igjen.