sparks after the sunset

siden fredag forrige uke har jeg tilbragt tiden hjemme i surnadal igjen. og her har det vært strålende solskinnsdager og stjerneklare kvelder så å si hver dag, noe som inspirerer fotohjertet. siden november har kameraet og stativet stått klart for en stjerneklar natt i trondheim, men lykken har ikke helt vært på min side, for å si det mildt. derfor trosset jeg ganske enkelt mangfoldige minusgrader og trasket ut på skaren i vindøldalen med ingen ting annet enn en lang cardigan og hullete jeans - på sokklesten.

i nærmere femogførti minutter stod jeg ute og hutret og frøs til jeg ikke hadde hatt følelser i hverken fingre eller tær på en god stund. stativet var naturligvis ikke med på hytta, men det var så stjerneklart at jeg var villig til å utnytte det meste rundt meg for å endelig få muligheten til å prøve meg på litt andre bilder enn det jeg er vant til. resultatet var en tom gassflaske som stativ, og blant annet bildet over. hadde mange bilder i hodet, men som dessverre ikke kunne realiseres på grunn av stativmangel.. litt skuffet, kan man si.

når det i går kveld oppstod mange, mange minutter med nordlys, var jeg derfor ikke sen med å traske ut nok en gang (denne gangen med stativ), og prøve å fange nordlyset. bildene ble etter min mening helt ok, ikke noe spesielt, og jeg angrer på at jeg ikke prøvde meg på timelapse og at jeg ikke prøvde meg med en annen linse - men det får bli neste gang. 

og hvis noen som har peiling leser dette, setter jeg gjerne pris på svar: på noen av bildene med en mellomlang lukkertid (tenker 8-10" ca), blir jeg, som dere ser, for en ripple-effekt på midten av bildene. forklaring mottas med takk :)))