jeg har alt for mange blogginnlegg lagret i kladd, hundrevis av bilder spredd over flere minnekort, og samtidig så alt for mange minner fra de siste månedene som jeg fremdeles trenger å få skrevet ned mens jeg enda husker dem. mange av disse er alt for gamle slik at det egentlig nærmer seg grensen av akseptabelt å publisere, men jeg tror minnene fra sommeren kommer alikevel, selv om sden første snøen kanskje har lagt seg på bakken før det skjer.

men vet dere hva, i går fikk jeg faktisk helt fri. (!!) Jeg tilbragte den fine høstdagen på hytta i Vindøldalen sammen med pappa og begge lillesøstrene - og verdens fineste kaisa, selvsagt!

vi gikk ned til elva hvor sola allerede hadde gått ned, tok bilder og snakket om gamle dager. altså da jeg var 15 år og synne var 10, og alt det rare vi tenkte på, sa og gjorde.

etter å ha gått en tur et stykke oppi lia i et desperat forsøk på å suge til oss de siste solstrålene for dagen, ble det maks avslapning inne i den fine hytta vår. jeg skal ikke lyve - en liten stund fristet det lite å gå ut i de kalde omgivelsene for å ta bilder i bekmørke, men da jeg endelig fikk foten utenfor dørstokken var jeg veldig glad for det. en nydelig stjernehimmel med en fargerikt slør av nordlys danset på det fineste viset, like over hyttetaket.

det var også veldig god hjelp i lillesøster vilde, som assisterte meg ved å lyse opp kamerautstyet mitt i det jeg slet med å sette det opp blant lyngen og buskekrattet. det hele resulterte etter hvert i dette bildet.


Comment