IMG_2066.png

stemningen i lokalsamfunnet har vært veldig tung og dyster det siste døgnet. tragiske ting har hendt, og på et så lite område preger det hver og en. ord er ikke nok til å beskrive hvor mørkt og dypt det er. alle våkner brått til realiteten. bygdadyret har gått i hi, og empatien kryper frem. 

vi trenger alle en vekker innimellom, og i dag tror jeg de fleste har kjent på nettopp det. jeg, for min del, innså nok en gang hvor takknemlig og glad jeg var for at jeg har tilbragt mye av uka sammen med de som betyr aller mest (og ute i skog og mark) og at jeg fortalte kjæresten hvor ufattelig stolt jeg er av han. en av de mange lærdommene jeg har fått fra mine flotte foreldre (fem barn, 28 års ekteskap, kudos sier jeg bare) er å aldri avslutte en dårlig dag uten å snakke ut og ordne opp. det mener jeg er utrolig viktig. jeg får bare ikke sove hvis jeg er i en pågående krangel med noen. jeg klarer det bare ikke (heldigvis).

IMG_9402.png

på den andre siden har jeg følt meg så motivert og inspirert de siste par dagene. vanligvis er jeg ikke inspirert etter en arbeidsdag, men når klokka slår 00.00 er jeg i full gang. forskjellen nå er at jeg føler på det døgnet rundt - jeg håper bare det fortsetter, for det gjør meg veldig glad. og det er vel det vi bør etterstrebe i dette skjøre livet

ps: gjør deg selv en tjeneste og gå til innkjøp av disse skoene, da. salomon speedcross, verdt hver en krone

IMG_0078.png

Comment