heisann, lenge siden sist, gitt. jeg skulle akkurat til å ta skrivingen fatt når jeg innså at jeg har flere innlegg på vent som det egentlig er for synd om skal ligge i utkast. så, her har dere litt om hvordan livet mitt var i januar. bedre sent enn aldri, som jeg pleier å si (i nesten hvert eneste blogginnlegg).

 

skrevet 30. januar 2017.

 

kjære januar,

nå sitter jeg på flyplassen i kristiansund, og herfra går ferden videre til social media days i oslo. jeg har sikkert fire hundre andre ting jeg heller skulle ha brukt tiden min på akkurat nå, men jeg trenger å koble litt av. jeg må koble fra alt som heter jobb og forpliktelser for en liten stund. i alle fall til i morgen tidlig. hva er vel bedre enn å oppsummere måneden som har gått? 

vel, kjære januar, du forsvant like fort som du brått dukket opp. jeg visste på forhånd hvor innholdsrik du skulle bli, så panikken var der. jeg hadde flere lege- og sykehustimer enn jeg har hatt resten av livet mitt, ansvaret og arbeidsmengden på jobben har økt betraktelig, og det har vært utallige turer på kryss og tvers i norge.

selv om jeg visste jeg gikk en travel tid i møte, hadde jeg likevel den beste magefølelsen på lenge. du, januar 2017, ble en av de mest innholdsrike og betydningsfulle månedene på lang, lang tid, og bare den første måneden av 2017 har passert. vi har elleve igjen, og jeg er så ufattelig spent på hva de vil bringe.

du har motbevist min frykt for meg selv. du vet, den frykten for alle de konkrete målene jeg var overbevist om at jeg aldri kom til å oppnå. alle de målene jeg ikke hadde et snev av mot til å jobbe mot i min villeste fantasi. nå sitter jeg her med et eneste stort smil om munnen, takknemlig for at du har vært den berg- og dalbanen som jeg turte å være med på selv om jeg bare så vidt klarte å holde meg fast.

én ting er i alle fall sikkert; jeg skal gjøre alt jeg kan for at 2017 skal overgå 2016, om det i det hele tatt er mulig. og akkurat nå, har jeg veldig stor tro på at det faktisk skal gå.
 

ps. beklager at det ikke er noen bilder her, men kanskje jeg legger inn et en gang i fremtiden

1 Comment