høst, livet og sånn

tankespinn, 1. september 2017

og vipps, så var det høst.

sommeren forsvant like fort som den kom i år, også - og jeg er egentlig ikke helt klar for høsten. når det er sagt, synes jeg høsten er en av de beste tidene av året. men, likevel kom den litt vel tidlig i år. grunnen til det er vel at jeg vet at når høsten kommer, ja, da er det snart mørketid. det føles alltid som en evighet før jeg får se sola og nyte livet sånn skikkelig igjen.

i tillegg har jeg litt delte følelser om sommeren som nå er historie. jeg har hatt en fantastisk fin sommer og utnyttet den lille fritiden jeg hadde, men det resterende av den har vært så hektisk at jeg ikke helt vet hvor den tok veien. derfor kommer høsten også som et friskt pust, med nye impulser og en hel verden full av inspirasjon. og akkurat dét er SYKT etterlengtet.

av en eller annen grunn føler jeg at jeg har mistet litt av kreativiteten min det siste året. (det synes vel litt på bloggen, som har vært så å si død.) jeg lurte litt på om jeg i det hele tatt skulle skrive om dette her siden situasjonen min til det hele nå er en god del annerledes enn den var for 1,5 år siden, men jeg føler samtidig at jeg ikke vil ha en negativ utvikling hvor jeg ikke kan ytre akkurat hva jeg vil, hva jeg tenker og hvordan jeg føler meg om jeg skulle ha behov for det.

det er ikke det at jeg ikke har fått utnyttet det jeg faktisk har hatt av kreativitet - heldige meg har jo faktisk hatt mer enn nok fotooppdrag de siste 12-13 månedene. misforstå meg rett, jeg er SÅ takknemlig og vet ufattelig godt hvor heldig jeg er som får betalt for å gjøre noe jeg har en så sterk lidenskap for, men jeg har så å si sluttet helt å gjøre kreative ting kun for meg. all kreativiteten jeg har foretatt meg det siste året har vært på bestilling. det medfølger press til å levere, dårlig samvittighet fordi jeg alltid har noe annet jeg heller skulle ha gjort, selvsabotering i form av at jeg setter for høye krav til alt jeg gjør, og at alle drømmene om ting jeg vil gjøre for meg selv aldri ser dagslys.

selv om jeg til tider føler meg motløs og at jeg aldri blir til lags, er det positive at jeg alltid utvikler meg, lærer noe nytt om meg selv og setter meg stadig nye mål når jeg har nådd det jeg en gang drømte om. jeg prøver så godt jeg kan å ta meg tid til å være takknemlig for alt jeg har oppnådd, men innser som regel at livet ikke ble perfekt selv om jeg nådde akkurat det målet.

men nå er i alle fall høsten her, og jeg har nye drømmer jeg skal oppsøke. jeg gleder meg til å se hvor de tar meg.